Krav om erstatning for innbetalt dokumentavgift – økonomisk tap? – avhl. §§ 4-12, 4-14, og 7-1. (FinKN 2024-890)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 202 500 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 4-12, avhl. § 4-14, avhl. § 7-1
- Stikkord
- dokumentavgift · prisavslag · årsakssammenheng · erstatning · utbedringskostnader
Hva saken handlet om
Saken gjaldt krav om erstatning for dokumentavgift etter et tidligere avgjort krav om prisavslag for en fritidsbolig fra 1974. Kjøper hadde i en tidligere sak fått tilkjent prisavslag på 202 500 kroner på grunn av mangelfull etterisolering. Kjøper mente at siden prisavslaget viste at hytta reelt sett var mindre verdt, burde dokumentavgiften som ble betalt ved kjøpet også vært lavere, og krevde derfor erstatning for differansen. Foretaket avslo kravet fordi det ikke fant årsakssammenheng mellom mangelen og denne økonomiske posten. Nemnda ga foretaket medhold, og la til grunn at når prisavslaget var beregnet ut fra faktiske utbedringskostnader etter avhendingsloven, kunne det ikke i tillegg kreves erstatning for dokumentavgift beregnet på grunnlag av den samme verdireduksjonen. Saken viser at et prisavslag basert på utbedringskostnader ikke automatisk gir grunnlag for ytterligere krav knyttet til andre kostnader som beregnes ut fra kjøpesummen, som dokumentavgift. For kjøpere er det viktig å være klar over at slike avledede krav ikke nødvendigvis følger automatisk av et prisavslag, og at årsakssammenheng må vurderes særskilt for hver enkelt erstatningspost.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En fritidsbolig fra 1974 ble solgt for kr 3,95 mill. i 2022. Kjøper reklamerte etter overtakelsen bl.a. over mangelfull etterisolering. I avgjørelse fra Finansklagenemnda Eierskifte i FinKN 2024-36 ble kjøper tilkjent et prisavslag på kr 202 500, jf. avhl. § 4-12. Kjøper har i tillegg fremsatt krav om erstatning for å få dekket for mye innbetalt dokumentavgift, jf. avhl. § 4-14. Kjøper har anført at prisavslaget viste at hytta var kr 200 000 mindre verdt, slik at kjøper skulle ha betalt lavere dokumentavgift ved sitt kjøp av boligen. Foretaket avslo kjøpers krav, og anførte at det ikke var årsakssammenheng mellom mangelen og erstatningsposten. Nemnda kom til at det ikke kunne kreves erstatning for dokumentavgift når prisavslaget var utmålt i tråd med utbedringskostnadene etter avhl. § 4-12 andre ledd. Foretaket ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.