\ Ny avhendingslov – mangelfullt fall på badegulv – takstansvar? – avhl. §§ 3-2 og 3-7 – forskriften § 2-2.

Saken gjaldt salg av en leilighet med to bad, oppført i 2020, der selger i egenerklæringsskjemaet hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til feil ved våtrom. Badet var i hovedsak vurdert til beste tilstandsgrad. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det ble stående vann i den nedsenkede dusjsonen etter bruk. Kjøper mente at både selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger, og at forholdet utgjorde en upåregnelig mangel som ga grunnlag for erstatning. Selskapet avslo kravet, og viste til at selger ikke kjente til problemet, samt at de påviste fallforholdene ikke var alvorlige nok til å utgjøre en mangel etter loven. Nemnda var enig med selskapet og kom til at det ikke forelå noen mangel ved boligen. Saken viser at ikke ethvert avvik fra ideelle fallforhold på et bad automatisk gir grunnlag for erstatning, og at terskelen for å konstatere mangel avhenger av hvor alvorlig og betydningsfullt avviket faktisk er. For kjøpere er lærdommen at mindre estetiske eller praktiske ulemper ved våtrom ikke nødvendigvis kvalifiserer som en rettslig mangel, selv om de oppleves som irriterende i praksis.