Brann – erstatningsoppgjør – avtl. § 36.

Saken gjaldt et hus som ble totalskadet i brann. Sikrede og forsikringsselskapet inngikk en avtale om erstatningsoppgjør, men noen måneder senere krevde sikrede at oppgjøret skulle lempes med henvisning til avtaleloven. Sikrede mente de hadde vært i en presset situasjon da de godtok oppgjøret, og at selskapet ikke hadde lagt frem takst på skadetidspunktet slik at de kunne vurdere tilbudet godt nok. Selskapet avviste at det var grunnlag for lemping, og mente sikrede hadde fått det de hadde krav på etter avtalen, samtidig som det ble bestridt at sikrede var utsatt for noe press ved inngåelsen. Nemnda vurderte om avtalen var urimelig eller inngått under slike omstendigheter at den burde settes til side eller endres. Konklusjonen var at det ikke forelå grunnlag for lemping, blant annet fordi sikrede ikke hadde sannsynliggjort at selskapets takst var feil. Saken illustrerer at terskelen for å sette til side eller endre inngåtte erstatningsoppgjør er høy, og at den som ønsker å angripe et oppgjør i ettertid, må kunne vise til konkrete forhold som svekker grunnlaget for oppgjøret, for eksempel en feilaktig takst, og ikke bare en generell følelse av å ha vært i en vanskelig situasjon.