Dispensasjon – ID-tyveri – bedrageri. (FinKN 2024-491)

Saksforhold

Klager ble ilagt gebyr fra og med 26.2.21 til og med 26.9.23. Gebyret ble ilagt klager etter at klagers forsikring gikk til opphør grunnet manglende betaling. Kjøretøyet ble først avregistrert den 27.9.23. Klager påklaget gebyrileggelsen og anførte at hun var utsatt for ID-tyveri av sin daværende samboer, og at hun derfor ikke var kjent med at kjøretøyet ikke var forsikret. Etter at klager fikk en psykisk knekk i 2020, skulle hennes daværende samboer ta hånd om bl.a. hennes fakturaer, og han hadde sagt at kjøretøyet var forsikret. Han hadde imidlertid endret kontaktinformasjonen hos forsikringsforetaket til sin egen e-postadresse og mobilnummer, og sluttet å betale for forsikringen. Klager hadde heller ikke blitt varslet av Trafikkforsikringsforeningen ettersom de hadde hans kontaktinformasjon. Hun oppdaget gebyrene fra Trafikkforsikringsforeningen først to og et halvt år senere. Trafikkforsikringsforeningen kom til at gebyret var korrekt ilagt, og fant ikke grunnlag for å ettergi hele eller deler av gebyret. Foreningen mente at klager hadde mulighet til å følge opp sine økonomiske forpliktelser hos forsikringsforetaket, og at det forelå en manglende oppfølging fra klagers side som eier av et forsikringspliktig kjøretøy. Nemnda kom til at gebyret var korrekt ilagt og at det ikke var grunnlag for å gi hel eller delvis dispensasjon for gebyret. Nemnda oppfordret imidlertid Trafikkforsikringsforeningen til å vurdere reduksjon av gebyret under henvisning til lovforarbeidenes uttalelser om lemping av gebyret.