Kloakkvann i kjeller – erstatningsoppgjør – valg av oppgjørsform.

Saksforhold

Sikrede fikk tilbakeslag i kjelleren. Foretaket rekvirerte P. til å bistå i skadesaneringen, og det ble innledningsvis avtalt styrt oppgjør. Partene ble etter hvert uenig i skadeomfang og utbedringsmetode. Foretaket valgte derfor å tilby kontanterstatning. Sikrede mente foretaket var bundet til valg av oppgjørsform og anførte at det tilbudte kontantoppgjøret uansett ikke var tilstrekkelig for å kunne føre boligen tilbake til vesentlig samme stand. Sikrede krevde erstatning for å pigge opp betonggulvet i kjelleren for å kontrollere om det hadde oppstått muggsopp. Videre krevde sikrede erstatning for garderobeskap som var blitt stående i kloakkvann, da produsenent opplyste at dette kunne medføre rustskader på sikt. Sikrede mente foretaket var ansvarlig for husleietap ved at kjelleren ikke kunne benyttes, og anførte at den lange utbedringstiden skyldtes mangelfull sanering fra foretakets samarbeidspartner og uaktsom saksbehandling fra foretakets side. Foretaket avviste ansvar og anførte at det ikke var påvist skader som gjorde det nødvendig å pigge opp betonggulvet. Forsikringen hadde uansett unntak for skader som skyldtes sopp, råte eller bakterier uansett årsak. Det var ikke påvist skader på garderobeskapene, og sikrede hadde derfor ikke krav på erstatning for nye garderobeskap. Foretaket avviste ansvar for eventuelle mangler ved saneringsarbeidet, og anførte at et slikt krav måtte rettes direkte mot P. Sikrede hadde heller ikke krav på dekning for husleietap etter vilkårene, da boligen ikke hadde vært ubeboelig som følge av skaden. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning, samt at foretaket kunne endre oppgjørsform.