Vannskade – erstatningsoppgjør.

Saken gjaldt en vannskade på et kjøkkengulv som var dekket av forsikringen. Tvisten handlet ikke om hvorvidt skaden var dekket, men om størrelsen på erstatningen. Forsikringsselskapet hadde gjort opp skaden basert på en innhentet takst, mens den forsikrede mente utbetalingen var for lav og hadde selv skaffet flere pristilbud for å underbygge dette. Selskapet mente disse pristilbudene ikke tok tilstrekkelig hensyn til hva som faktisk var den dekningsmessige delen av skaden, altså den delen som skyldtes selve vannlekkasjen og ikke andre forhold. Nemnda vurderte dokumentasjonen som var lagt fram og kom til at den forsikrede ikke hadde klart å bevise at han hadde rett på mer erstatning enn det som allerede var utbetalt. Saken illustrerer at det er den som fremmer et krav om høyere erstatning som må dokumentere at kravet er berettiget. Pristilbud kan være nyttige, men de må være direkte relevante for den konkrete skaden som er dekningsmessig, ikke for arbeid eller materialer som går utover dette. For forbrukere er lærdommen at det kan være klokt å be om en tydelig begrunnelse for hvordan taksten er satt sammen, og eventuelt få en fagperson til å vurdere om innhentede tilbud faktisk gjelder samme skadeomfang som selskapets takst.