Brudd på vannrør og følgeskader – erstatningsoppgjør. (FinKN 2024-119)

Saken gjaldt uenighet om erstatningsoppgjøret etter en vannlekkasje fra et rørbrudd. Foretaket erkjente ansvar for skaden og utbetalte erstatning basert på egen sakkyndig vurdering, men trakk ut kostnader knyttet til tilfarere som etter foretakets sakkyndige var angrepet av råte og derfor ikke dekket av forsikringen. Foretaket mente også at en stor kostnad til elektrikerarbeid ikke var tilstrekkelig dokumentert knyttet til lekkasjen. Sikrede var uenig og mente det totale tapet var langt høyere, og viste til egen sakkyndig som konkluderte med at det ikke var råteskader og at elektrikerarbeidet var en følge av lekkasjen. Siden partene hadde motstridende sakkyndige vurderinger om de faktiske skadeårsakene og omfanget, kom nemnda til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn. Dette betyr at nemnda ikke tok stilling til hvem som hadde rett i sak om årsaksforhold og omfang, fordi dette krevde en bevisføring nemnda ikke er egnet til å foreta. Lærdommen for forbrukere er at i saker med sprikende sakkyndige vurderinger om skadeomfang og årsak, kan slike tvister være vanskelige å få avgjort i klageorganer, og man bør vurdere om saken heller bør bringes for domstolene dersom uenigheten gjelder kompliserte tekniske spørsmål.