Vannlekkasje – plutselig skade? (FinKN 2024-1140)

Saken gjaldt en vannskade på et badegulv som oppstod etter en lekkasje fra et avkappet vannrør. Forsikringsforetaket avslo kravet fordi en sakkyndig vurdering konkluderte med at skaden i realiteten var en drypplekkasje som hadde pågått over lengre tid som følge av en utett stoppekran, og at skaden derfor ikke oppfylte vilkåret om at den måtte ha oppstått plutselig. Sikrede mente skaden likevel måtte anses som plutselig, og at det ikke var riktig å operere med en fast tidsgrense for hva som regnes som plutselig, men at dette måtte vurderes ut fra skadens karakter. Han viste til at skaderapporten beskrev at lekkasjen hadde økt kraftig i omfang idet den tidligere delvis lekke stoppekranen ble åpnet helt. Nemndas flertall kom likevel til at det ikke var sannsynliggjort at selve skaden oppstod plutselig, selv om de bemerket at vilkårene, som må leses i sammenheng, kan være krevende å forstå fullt ut for en vanlig forbruker. Saken viser at skiller mellom plutselige skader og skader som utvikler seg gradvis over tid kan være avgjørende for dekning, og at det er sikrede som må sannsynliggjøre at skaden oppfyller vilkårets krav til plutselighet.