Ny avhendingslov – dårlig vannkvalitet – opplyst om brønnvann – avhl. §§ 3-2, 4-12 og 4-19. (FinKN 2024-1090)

Saken gjaldt en eldre enebolig med tilhørende båthus, anneks og hytte, solgt i 2022. I tilstandsrapporten var det opplyst at boligen hadde brønnvann og at vannkvaliteten ikke var kontrollert. Etter overtakelsen oppdaget kjøper, i forbindelse med oppussing av båthuset som var tilknyttet brønnen, at vannet var misfarget. En analyse viste høye verdier av blant annet jern og turbiditet. Kjøper reklamerte først over ett år senere. Kjøper mente vannkvaliteten var så dårlig at selger måtte ha kjent til problemet, mens forsikringsforetaket mente reklamasjonen kom for sent, at selger ikke visste om forholdet, og at boligen var i forventbar stand gitt opplysningene som var gitt. Nemnda kom likevel til at det forelå en mangel og ga kjøper delvis medhold, men det var dissens om utmålingen av erstatningen. Saken viser at selv om det er opplyst generelt om usikkerhet knyttet til vannkvalitet i en tilstandsrapport, kan alvorlige avvik fra det som er forventbart likevel utgjøre en mangel. Den viser også at reklamasjonstidspunktet er sentralt, men ikke nødvendigvis avgjørende alene når det er tvil om selgers kunnskap og forholdets alvorlighet.