Vannskade i kjeller – plutselig?

Saken gjaldt en vannskade i en kjeller hvor sikrede krevde erstatning fra sitt forsikringsselskap. Selskapets takstmann konkluderte med at vann hadde trengt inn gjennom grunnen, og at skaden trolig hadde utviklet seg over tid, ikke oppstått plutselig. Selskapet avslo derfor kravet, siden vilkårene normalt krever at en vanninntrengning har skjedd plutselig for å være dekket. Sikrede mente derimot at vannet plutselig hadde trengt inn utenfra som følge av ekstreme nedbørsmengder i perioden. Nemnda fant at sikrede ikke hadde dokumentert at skaden faktisk hadde oppstått plutselig, og ga dermed selskapet medhold. Saken illustrerer en klassisk problemstilling i forsikringssaker om vanninntrengning, nemlig at det er sikrede som må sannsynliggjøre at skaden oppfyller vilkårene for dekning, herunder at den har oppstått plutselig og ikke gradvis over tid. Værdata og nedbørsmengder alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentasjon dersom den tekniske vurderingen peker i retning av en gradvis utvikling. For forsikringstakere er lærdommen at det kan være avgjørende å sikre god dokumentasjon av skadeforløpet så tidlig som mulig, og at en teknisk vurdering fra takstmann ofte blir tillagt stor vekt i vurderingen av om skaden er plutselig eller ikke.