Regresskrav – bilfører - anvendelsesområdet fal. § 13-13 – bal. § 12. (FinKN 2024-1043)

Saken gjaldt en kvinne som som bilfører kjørte på en syklist og ble strafferettslig dømt for overtredelse av veitrafikkloven, samt dømt til å betale oppreisningserstatning til den skadelidte. Forsikringsforetaket utbetalte betydelig erstatning til skadelidte under ansvarsforsikringen og krevde deretter regress fra skadevolder. Kravet ble først lempet noe, og senere lempet ytterligere til 40 000 kroner av hensyn til skadevolders økonomiske situasjon. Det sentrale rettslige spørsmålet var om reglene i forsikringsavtaleloven § 13-13, som regulerer forsikringsselskapers regress mot forsikringstakere, kommer analogisk til anvendelse også på regresskrav som reises mot skadevoldere med hjemmel i bilansvarsloven § 12, altså mot andre enn selskapets egen forsikringstaker. Nemnda viste til rettspraksis og konkluderte med at forsikringsavtalelovens bestemmelse ikke gjelder for denne typen regresskrav. Foretaket fikk dermed medhold i at regresskravet, slik det var lempet til 40 000 kroner, kunne opprettholdes. Saken viser at reglene for regress kan variere avhengig av hvilket rettslig grunnlag kravet bygger på, og at det ikke uten videre kan trekkes paralleller mellom ulike regresshjemler i forsikringsretten.