Barneforsikring – alternative dekninger – mangelfull informasjon – hjelpestønad - fal. § 11-3.

Saken gjaldt en barneforsikring som opprinnelig ble tegnet i 2007 og senere oppgradert til en utvidet superdekning. Fra 2020 begynte forsikringsforetaket å tilby nye barneforsikringer som inkluderte dekning for hjelpestønad. Ved fornyelse i 2021 sendte foretaket informasjon om de nye dekningsmulighetene digitalt til forsikringstaker, men forsikringstaker valgte ikke å tegne en ny avtale. Da forsikrede senere fikk innvilget hjelpestønad fra Nav, ble det fremsatt krav under den eksisterende barneforsikringen, men denne dekket ikke hjelpestønad. Forsikringstaker mente foretaket hadde gitt mangelfull informasjon om de alternative dekningene som var tilgjengelige, og at foretaket derfor burde være ansvarlig for at man ikke fikk tegnet en bedre forsikring. Nemnda vurderte om foretaket kunne holdes erstatningsrettslig ansvarlig for dette, og kom til at informasjonen som ble gitt var forsvarlig, og at foretaket ikke hadde en videre oppfølgingsplikt utover dette. Saken viser at forsikringsselskaper har en informasjonsplikt når nye dekninger blir tilgjengelige, men at denne plikten kan være oppfylt gjennom generell skriftlig informasjon, uten at det kreves individuell oppfølging av hver kunde.