Vanninntrenging via balkonger i bygning – plutselig?

Saken gjaldt vanninntrenging via balkonger på en bygning, som førte til fuktskader. Forsikringsselskapet engasjerte en takstmann som konkluderte med at skadene skyldtes lekkasjer over lengre tid, ikke en enkelt plutselig hendelse. Selskapet avslo derfor kravet med henvisning til vilkårenes unntak for skader som ikke skjer plutselig. Sikrede mente lekkasjene bare oppstod under bestemte værforhold noen få ganger i året, og at dette måtte anses som plutselig. Nemnda var ikke enig og kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at skaden hadde oppstått plutselig. Vurderingen bygget i stor grad på takstmannens konklusjon om at lekkasjen hadde utviklet seg over tid.

Saken illustrerer et vanlig skjæringspunkt i bygningsforsikring: mange vilkår krever at en skade må ha oppstått plutselig og uforutsett for å være dekket, mens skader som utvikler seg gradvis over tid ofte faller utenfor. Det er sikrede som har bevisbyrden for at skaden faktisk skjedde plutselig. Når en fagkyndig vurdering peker i motsatt retning, skal det mye til for at nemnda overprøver denne konklusjonen uten motstridende dokumentasjon fra sikredes side.

En lærdom for forbrukere er at det kan være avgjørende å innhente egen sakkyndig vurdering tidlig dersom man er uenig i selskapets skadeutredning, særlig i saker hvor spørsmålet om skaden er plutselig eller gradvis er sentralt for dekningen.