Skader begått av leietaker – husleietap – skadeverk, jf. strl. § 351.

Saken gjaldt en utleiebolig hvor leietaker hadde påført skader som riper, hakk, løse kontakter og dårlig malerarbeid, samt latt være å vedlikeholde renhold. Sikrede krevde dekning både for skadeverk og for tapte leieinntekter fordi leieforholdet måtte avvikles. Etter vilkårene måtte sikrede sende begjæring om utkastelse til namsmannen dersom leietaker ikke innrettet seg etter varsel om husleiekrav, men sikrede hadde hatt problemer med å få inngitt begjæringen i tide. Selskapet avslo dekning for skadeverk fordi det ikke var dokumentert, og avslo også dekning for leietap før august 2022 fordi varslingsplikten først var oppfylt da. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at skadene var skadeverk i lovens forstand, og at leietap før august ikke var dekningsmessig fordi varslingsvilkåret ikke var oppfylt tidligere. Etter dette oversteg ikke det gjenværende tapet egenandelen, og sikrede fikk ikke erstatning.

Saken viser at det stilles krav til at skader faktisk kan dokumenteres som forsettlig skadeverk, og ikke bare slitasje eller dårlig utført arbeid. Den viser også at prosessuelle vilkår i forsikringsavtalen, som plikten til å varsle og sende begjæring til namsmannen innen bestemte frister, kan ha direkte betydning for hvor mye av et krav som dekkes. Utleiere bør derfor være nøye med å følge slike frister og prosedyrer for å sikre fullt forsikringsvern ved leietakerkonflikter.