Boligkjøperforsikring – krav om erstatning for advokatkostnader – rimelige og nødvendige utgifter? – rente – fal. § 8-4.

Saksforhold

Sikrede (kjøper) tegnet boligkjøperforsikring hos foretaket i forbindelse med kjøp av en bolig i 2020. Sikrede oppdaget støyproblemer i boligen kort tid etter overtakelsen, og meldte saken til foretaket. Foretaket bisto sikrede innledningsvis i tvisten mot selger, men foretaket var etter hvert av den oppfatning at det ikke forelå en kjøpsrettslig mangel ved boligen. Sikrede engasjerte en ekstern advokat, og ba om bekreftelse på dekning av advokatutgifter. Foretaket avslo kravet, og viste til at sikrede måtte dokumentere en kjøpsrettslig mangel. Advokaten sendte brev til selgers advokat 4.11.22, hvor krav om heving ble opprettholdt. Sikrede klaget på avslaget til FinKN 17.2.23. Foretaket erkjente ansvar for juridisk bistand begrenset til offentlig salærsats, men ba om ytterligere opplysninger for å kunne vurdere om avslaget var urettmessig. Sikrede fikk hevet boligkjøpet ved forliksavtale med selger den 1.6.23. Foretaket erkjente deretter å være ansvarlig for full salærsats frem til midten av november, og anførte at sikrede skulle ha kontaktet foretaket for en ny vurdering på dette tidspunktet. Foretaket bekreftet også å dekke sikredes egenandel under rettshjelpsforsikringen for kostnader i tvisten mot foretaket. Etter at saken ble klaget inn til FinKN erkjente foretaket å være ansvarlig for full timesats for det resterende salæret i tvisten mot selger. Sikrede krevde ytterligere erstatning for tvisten mot foretaket, og anførte at foretaket var ansvarlig for dette på avtalerettslig grunnlag og/eller på erstatningsrettslig grunnlag. Nemnda ga i hovedsak foretaket medhold, men tilkjente i tillegg rente til sikrede. Sikrede fikk dermed delvis medhold.