Sprekk i vegger/løs sparkel – TG 1 – uenighet om utbedringskostnader – avhl. § 3-9 andre punktum.

Saken gjaldt en leilighet fra 1950 solgt som den er for kr 3,37 millioner, i tillegg til andel fellesgjeld. Boligen var beskrevet som normal god standard, og innvendige vegger hadde fått beste tilstandsgrad. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at gipsveggene i flere rom sprakk opp og løsnet. Kjøper mente dette var en vesentlig mangel fordi utbedringskostnadene oversteg 10 prosent av kjøpesummen, og krevde erstatning. Forsikringsselskapet avviste kravet og mente forholdet kunne rettes opp for en langt lavere kostnad enn kjøper anførte. Nemnda vurderte om avviket fra det kjøper kunne forvente var stort nok til å utgjøre en mangel etter avhendingsloven, og kom til at det ikke forelå en vesentlig mangel. Beløpsmessig oppfylte ikke kravet terskelen når man la til grunn en mer realistisk utbedringskostnad enn den kjøper hadde beregnet. Saken illustrerer at det ikke er nok å vise til en høy kostnadsanslag fra egen side. Utbedringskostnadens størrelse må vurderes konkret og etterprøvbart, og selv synlige skader trenger ikke automatisk utgjøre en mangel som gir rett til erstatning etter avhendingsloven.