Rotter – opplyst om rotter i kjeller 2017 – underkommunisert? – selgers opplysningsplikt – avhl. §§ 3-7 og 4-12. (FinKN 2023-762)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 4 700 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12
- Stikkord
- rotter · opplysningsplikt · egenerklæring · skadedyr · passivitet
Hva saken handlet om
En rekkehusleilighet fra 1969 ble solgt "som den er" for 4,7 millioner kroner. I egenerklæringsskjemaet hadde selger, som hadde bodd i boligen siden 1996, opplyst om "rotter i kjeller i 2017". Etter overtakelsen oppdaget kjøper rotter i kjelleren og mente selger hadde underkommunisert et mer omfattende og langvarig rotteproblem enn det som ble opplyst. Selskapet avslo kravet og viste til at forholdet var påregnelig ut fra opplysningen som var gitt, samt at kjøpers krav uansett var bortfalt på grunn av passivitet. Nemnda kom likevel til at selger hadde brutt sin opplysningsplikt, ettersom den korte og upresise opplysningen i egenerklæringen ikke ga et dekkende bilde av rotteproblemets faktiske omfang og varighet. Kjøper fikk dermed medhold. Saken viser at det ikke er tilstrekkelig for selger å nevne et forhold i generelle vendinger dersom problemet faktisk har vært mer alvorlig eller langvarig. For kjøpere er lærdommen at man kan ha krav selv om et forhold delvis er opplyst, dersom opplysningen gir et misvisende eller ufullstendig bilde av den reelle risikoen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En rekkehusleilighet oppført i 1969 ble solgt "som den er" for kr 4,7 mill. og overtatt av kjøper den 14.9.18. I tilstandsrapporten sto det at boligen var normalt vedlikeholdt på de fleste områder, men at det måtte påregnes moderniseringsarbeid. Det fremgikk av egenerklæringsskjema at selger hadde bodd i boligen siden 1996. På spørsmål om kjennskap til skadedyr, hadde selger opplyst om "rotter i kjeller i 2017". Etter overtakelsen reklamerte kjøper over funn av rotter i kjelleren. Kjøper anførte bl.a. at det ble gitt mangelfulle og uriktige opplysninger ved salget, og viste til at selger hadde hatt kjennskap til et mer omfattende rotteproblem enn hva som ble opplyst ved salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at forholdet var påregnelig på bakgrunn av opplysningen i egenerklæringen, og at kjøpers krav var bortfalt som en følge av passivitet. Nemnda kom til at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.