Skjønn – verdifastsettelse.

Saken gjaldt verdifastsettelse etter at et sameies bygninger ble totalskadet i et større leirskred, og er svært lik en parallell sak om samme hendelse. Den sikrede eide en eierseksjon i sameiet og krevde erstatning under bygningsforsikringen. Forsikringsselskapet engasjerte en takstmann til å beregne markedsleie for leilighetene basert på størrelse og antall rom. Skaden ble gjort opp ved skjønn som fastsatte husleietapet til 16 000 kroner per måned og leilighetens omsetningsverdi før skaden til 6 350 000 kroner. Selskapet mente skjønnet var bindende og at verdifastsettelsen ikke kunne overprøves. Sikrede mente skjønnsmennene hadde lagt til grunn for lav markedsleie og for lav omsetningsverdi, og viste til at beregningsgrunnlaget var feil, at det burde vært flere inndelinger basert på blant annet størrelse, og at boligens kvaliteter ikke var tilstrekkelig vektlagt ved verdifastsettelsen. Nemndas flertall kom til at skjønnet var bindende både for husleietapet og omsetningsverdien. Saken bekrefter samme prinsipp som i den parallelle saken: når partene har avtalt at verdifastsettelse skal skje ved skjønn, vil resultatet normalt stå seg og ikke kunne overprøves i etterkant, selv om den forsikrede mener beregningsgrunnlaget skulle vært annerledes.