Skjønn – verdifastsettelse.

Saken gjaldt verdifastsettelse etter at et sameies bygninger ble totalskadet i et større leirskred. Den sikrede eide en eierseksjon i sameiet og krevde erstatning under bygningsforsikringen. Forsikringsselskapet engasjerte en takstmann til å beregne markedsleie for de ulike leilighetene, basert på størrelse og antall rom. Skaden ble deretter gjort opp gjennom et skjønn som fastsatte husleietapet til 16 000 kroner per måned og leilighetens omsetningsverdi før skaden til 6 600 000 kroner. Selskapet mente skjønnet var bindende og at verdifastsettelsen ikke kunne overprøves i etterkant. Sikrede var uenig og mente skjønnsmennene hadde lagt til grunn for lav markedsleie og for lav omsetningsverdi, blant annet fordi beregningsgrunnlaget var feil og fordi boligens særlige kvaliteter ikke var tilstrekkelig hensyntatt. Nemndas flertall kom til at skjønnet var bindende for både husleietapet og omsetningsverdien. Saken viser at når partene har avtalt skjønn som metode for verdifastsettelse i forsikringssaker, vil resultatet normalt være bindende og vanskelig å angripe i ettertid, med mindre det foreligger klare feil ved selve skjønnsprosessen.