Ny avhendingslov – manglende fall på badegulv – ugyldig tilstandsrapport – reklamasjonsfristen – avhl. §§ 3-2, 3-8, 3-10, 4-12, 4-14, og 4-19 – forskriften §§ 1-5 og 2-2.

En enebolig fra 1963 ble solgt for 7 millioner kroner. Tilstandsrapporten opplyste at badet var relativt nytt, med beste tilstandsgrad, men noterte manglende dokumentasjon på sluk, membran og tettesjikt. Det fremgikk at det var lokalt fall til sluk, men at gulvet utenfor dusjen var tilnærmet flatt. Etter overtakelsen, og etter at kjøper flyttet inn noe senere, oppdaget kjøper ved bruk av dusjen at vann rant ut av dusjsonen på grunn av mangelfullt fall. Kjøper reklamerte til selskapet noen måneder senere. Selskapet avviste kravet og mente reklamasjonen kom for sent, at selger ikke kjente til problemet, og at det uansett var gitt negative opplysninger om badet som ga grunnlag for lavere forventninger. Nemnda vurderte den nye avhendingsloven og kom til at det likevel forelå en mangel, og ga kjøper medhold. Saken viser at generelle forbehold i tilstandsrapporten om manglende dokumentasjon ikke nødvendigvis er nok til å frita selger for ansvar dersom det faktiske avviket fra byggeforskriftene er betydelig, og at reklamasjon som skjer relativt kort tid etter at feilen ble oppdaget normalt anses rettidig.