Tinglyst båtfeste – reklamasjonsfristen – avhl. § 4-19. (FinKN 2023-668)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 903 420 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 4-19
- Stikkord
- båtfeste · reklamasjonsfrist · tinglyst rettighet · opplysningsplikt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en fritidsbolig hvor det var tinglyst rett til båtfeste, men hvor kjøper etter overtakelsen ikke klarte å finne den faktiske plasseringen av båtplassen. Selger hadde ved visning pekt ut et sted, men dette viste seg å tilhøre naboeiendommen. Kjøper brukte lang tid på å avklare forholdet gjennom kontakt med naboer, grunneier og til slutt jordskifteretten, før reklamasjon ble sendt forsikringsselskapet nesten to år etter overtakelse. Selskapet avviste kravet, både fordi det mente reklamasjonen kom for sent, og fordi eiendommen faktisk hadde en tinglyst rett til båtfeste. Nemnda tok stilling til om reklamasjonsfristen var overholdt, og kom til at kjøper hadde ventet for lenge med å melde fra etter at forholdet ble kjent, uavhengig av den pågående prosessen i jordskifteretten. Dermed fikk selskapet medhold uten at nemnda gikk nærmere inn på om det forelå en mangel. Lærdommen for forbrukere er at reklamasjon bør skje raskt overfor forsikringsselskapet så snart man oppdager et avvik, selv om man samtidig forsøker å løse saken på annen måte, for eksempel gjennom rettslige skritt mot naboer. Å vente med å varsle selskapet til andre prosesser er avsluttet, kan medføre at kravet går tapt på grunn av passivitet, uavhengig av sakens realitet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En fritidsbolig oppført i 1982 ble solgt "som den er" for kr 903 420, og overtatt av kjøper 11.12.20. I Finn-annonsen ble det opplyst om tinglyst båtfeste. I digitalt salgsprospekt fremgikk det under tinglyste rettigheter at det var en bestemmelse om båt/bryggeplass, og kjøper fikk med båt og motor på kjøpet av boligen. Ifølge kjøper skal selger på visning ha stått ca. 30 meter fra en båtplass og pekt på hvor kjøper kunne legge båten. I forkant av kontraktsmøtet skal kjøper ha fått utdelt en trykt utgave av salgsprospektet hvor det bl.a. fremgikk at det var tinglyst båtfeste på eiendommen, at erklæringen ikke ga noen direkte beskrivelse av hvor denne ligger, men at selger "har gitt beskrivelse i kart hvor denne finnes". Etter kjøpet skal kjøper ha tatt kontakt med selger for en nærmere presisering av hvor båtplassen var. Kjøper forklarte først at selger ikke kunne gi noen nøyaktig beskrivelse. Kjøper forklarte senere at selger hadde vist hvor båtfestet var, og at der lå også båten som hadde fulgt med kjøpet. Kjøper var i kontakt med forrige eier, naboer og grunneier vedrørende båtfestet. Det viste seg etter hvert at den båtplassen som selger hadde pekt på tilhørte eier av naboeiendommen. Som en følge av at båtfestet/båtplassen aldri ble funnet, meldte kjøper saken inn til jordskifteretten, og det ble avholdt rettsmeklingsmøte med eierne av naboeiendommene 20.10.22, uten at partene kom til enighet. Den 8.11.22 reklamerte kjøper overfor foretaket. Kjøper anførte at det var gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om båtfeste, og at det forelå en vesentlig mangel. Foretaket avslo kjøpers krav, under henvisning til at det var reklamert for sent, og at det uansett ikke forelå noen mangel ettersom eiendommen hadde tinglyst rett til båtfeste. Nemnda kom til at det var reklamert for sent, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.