Arealavvik – uenighet om avvikets størrelse – skråtak – bod/vaskerom med utvendig adkomst – avhl. §§ 3-8 og 4-12. (FinKN 2023-604)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 3 725 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- arealavvik · boligsalgsrapport · kontrollmåling · skråtak · måleverdig areal
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1965, med tilbygg fra 1980-tallet, ble solgt som den er for 3,725 millioner kroner. Ved salget ble arealet oppgitt til 263 kvadratmeter bruksareal og 253 kvadratmeter primærrom. Etter overtakelsen fikk kjøper boligen kontrollmålt av en annen takstmann, som mente flere rom i andre etasje og et vaskerom med utvendig adkomst ikke oppfylte kravene til å regnes som måleverdig areal, blant annet på grunn av skråtak og takhøyde. Den opprinnelige takstmannen fastholdt at målingen var riktig, mens en tredje takstmann støttet at flere rom ikke var måleverdige. Kjøper reklamerte og krevde erstatning for arealavviket, men foretaket avslo med henvisning til at kjøper ikke hadde sannsynliggjort feil i de opprinnelige målingene. Nemnda kom likevel til at det forelå en mangel og ga kjøper medhold. Saken viser at arealangivelser i boligsalgsrapporter kan være feil dersom reglene for måleverdig areal, som stiller krav til blant annet takhøyde og adkomst, ikke er fulgt riktig. For kjøpere er det nyttig å vite at det kan lønne seg å få boligen kontrollmålt dersom man er i tvil om oppgitt areal stemmer med faktiske forhold.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig oppført i 1965, samt tilbygd i perioden 1986-1988, ble solgt "som den er" for kr 3,725 mill., og overtatt av kjøper den 30.7.21. Det ble opplyst ved salget at boligen hadde et areal på 263/253 kvm (BRA/P-rom). I april 2022 ble boligen kontrollmålt av en annen takstmann, som bemerket at flere av rommene i boligens 2. etasje og et vaskerom med utvendig adkomst ikke var måleverdige. Takstmannen som hadde laget boligsalgsrapporten fastholdt at han hadde målt korrekt, men en tredje takstmann sluttet seg til at flere av rommene ikke var måleverdige. Kjøper reklamerte overfor foretaket og anførte at det ble gitt uriktige opplysninger om boligens areal. Foretaket avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at kjøper ikke hadde sannsynliggjort at de opprinnelige målingene var feil. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.