Hull i veien – plutselig ytre påvirkning? (FinKN 2023-575)

Saken gjaldt en bilskade som oppstod etter at sikrede kjørte ned i et hull i veien. Forsikringsvilkårene krevde at skaden skyldtes plutselig ytre påvirkning, og unntok skader som følge av slitasje eller gradvis utvikling. Takstrapporten viste at en fjærskål var knekt på grunn av rust, og at delen trolig ikke ville tålt hullet i veien dersom den ikke hadde vært svekket av rust. Sikrede bestred dette og viste blant annet til uttalelser fra en verksmester og en erfaren mekaniker om at bilen var i god stand. Nemnda kom likevel til at skaden ikke var dekningsmessig. Begrunnelsen var at kjøringen ned i hullet i realiteten bare utløste en skade som uansett ville ha oppstått på grunn av den svekkede tilstanden til delen, og at hendelsen derfor ikke kunne regnes som en medvirkende årsak i forsikringsrettslig forstand. Selskapet fikk dermed medhold i avslaget. Saken viser at det ikke er tilstrekkelig at en ytre hendelse er siste utløsende faktor for en skade dersom den underliggende årsaken er slitasje eller korrosjon som gjør skaden nærmest uunngåelig uavhengig av hendelsen.