Manglende stoppekran, feil ved el-anlegg – selgers kunnskap – takstansvar? – avhl. § 3-7. (FinKN 2023-56)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 5 175 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7
- Stikkord
- stoppekran · el-anlegg · takstansvar · selgers kunnskap
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet i en bygård fra 1897, solgt som den er for 5,175 millioner kroner pluss fellesgjeld. I boligsalgsrapporten var det presisert at tekniske installasjoner som hovedregel ikke var vurdert, siden dette krever spesialkompetanse. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøpers håndverkere at det manglet stoppekran til vann på kjøkken og varmtvannsbereder, samt avvik ved elektrisk anlegg. Kjøper mente selger og selgers takstmann hadde holdt tilbake opplysninger om disse forholdene. Selskapet avviste kravet og pekte på at selgers rett til å utbedre feil var krenket, og at selger selv ikke hadde kjennskap til manglene. Nemnda vurderte om selger eller takstmannen kunne bebreides for manglende opplysninger, men fant at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven i denne saken. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at et generelt forbehold om at tekniske installasjoner ikke er vurdert i tilstandsrapporten kan være tilstrekkelig når verken selger eller takstmann kjente eller burde kjenne til de aktuelle forholdene. Den viser også betydningen av at kjøper gir selger mulighet til å utbedre feil før krav fremmes, og at manglende kunnskap hos selger kan være avgjørende for utfallet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i en bygård oppført i 1897 ble solgt "som den er" for kr 5,175 mill. med tillegg av andel fellesgjeld på kr 88 170, og overtatt av kjøper 8.11.21. I boligsalgsrapporten som forelå ved salget ble det bl.a. opplyst at tekniske installasjoner og innretninger som hovedregel ikke var vurdert, da dette krevde spisskompetanse på de ulike fagområdene. I forbindelse med oppussing kort tid etter overtakelsen avdekket kjøpers håndverkere at det ikke var stoppekran til vann på kjøkken og varmtvannsbereder i leiligheten, samt at det var avvik ved el-anlegget. Kjøper anførte at selger og selgers takstmann hadde tilbakeholdt opplysninger ved salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste til at selgers utbedringsrett var krenket, samt at selger ikke kjente til forholdene. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.