Skade på baderom som følge av håndverkerfeil – erstatningsoppgjør.

Saken gjaldt størrelsen på erstatning etter en lekkasje fra dusjen på et baderom. Innledningsvis mente foretaket, basert på en skaderapport, at årsaken var setningsskader som hadde ført til utett membran, og avslo dermed dekning. En ny takstmann kom til samme konklusjon om setninger, men etter at ytterligere fagkyndige vurderinger ble innhentet fra begge parter, erkjente foretaket til slutt at årsaken var en håndverkerfeil som hadde ført til at gulvet seg og membranen ble brutt. Foretaket tilbød da 100 000 kroner i erstatning for følgeskadene av håndverkerfeilen, men sikrede mente beløpet var for lavt. Nemndas flertall kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn, altså at det ikke var mulig å ta endelig stilling til riktig erstatningsbeløp basert på den skriftlige dokumentasjonen som forelå. Saken illustrerer at selv når ansvar for skadeårsaken er erkjent, kan uenighet om omfanget av følgeskader og riktig erstatningsbeløp være så komplisert og bevismessig usikkert at nemnda ikke finner det forsvarlig å avgjøre spørsmålet skriftlig, og at slike tvister i så fall må løses på annen måte, for eksempel gjennom domstolene.