Leilighetssalg: uenighet om BRA og BTA i prospekt og tilstandsrapport
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- arealavvik · prospekt · tilstandsrapport · reklamasjon
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet fra 1954 som ble solgt for 4,5 millioner kroner. I markedsføringen og prospektet var arealet oppgitt til 75 kvm BRA, mens tilstandsrapporten opplyste at BRA var 68 kvm og at 75 kvm gjaldt BTA. Kjøper oppdaget dette avviket i forbindelse med et senere videresalg og krevde erstatning fordi hun mente det var gitt uriktige opplysninger om arealet. Forsikringsselskapet avviste kravet, blant annet fordi opplysningene i salgsdokumentene var motstridende og fordi reklamasjonen kom for sent. Nemnda konkluderte med at det ikke forelå en mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Avgjørelsen illustrerer at når det finnes ulike arealopplysninger i ulike salgsdokumenter, kan kjøper ikke uten videre bygge på det høyeste tallet dersom sammenhengen viser at det er byggets bruttoareal og ikke det primære arealet. Saken viser også betydningen av at kjøper reagerer og reklamerer i tide etter at et avvik oppdages, siden sen reklamasjon kan svekke muligheten for å nå frem med krav selv om det skulle foreligge et avvik. For kjøpere er lærdommen å lese tilstandsrapporten nøye og sammenligne arealopplysninger der, ikke bare stole på annonsetekst.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet oppført i 1954 ble solgt "som den er" for kr 4,5 mill., og overtatt av kjøper den 1.11.20. I Finn-annonsen og i salgsprospektet sto det at boligens areal i BRA/P-rom var 75/68 kvm. I tilstandsrapporten sto det at boligens BRA/P-rom var 68/68 kvm, og at det var boligens BTA som var 75 kvm. I forbindelse med planlagt videresalg reagerte kjøper på at boligens BRA ble målt til 68 kvm. Kjøper anførte at det ble gitt uriktige opplysninger om boligens BRA. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at arealopplysningene var motstridende, og at kjøper uansett hadde reklamert for sent. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.