Regresskrav etter bilskade – promille – markedsverdi – skl. § 4-3, § 4-2 og § 5-2. (FinKN 2023-238)
- Selskap
- Eika Forsikring
- Beløp i tvisten
- 150 595 kr
- Lovhenvisninger
- skl. § 4-3, skl. § 4-2, skl. § 5-2
- Stikkord
- regress · promillekjøring · markedsverdi · lemping · erstatningsutmåling
Hva saken handlet om
Saken gjaldt et regresskrav fra et forsikringsselskap mot en kvinne etter at selskapet hadde dekket skader på en bil som ble stjålet og kjørt utfor veien. Selskapet mente hun hadde kjørt bilen i ruspåvirket tilstand, noe hun bestred, men hun var dømt for dette i tingretten. Hun anførte også at kravet var for høyt fordi bilens verdi og skadeomfang var lavere enn lagt til grunn, og at kravet uansett burde lempes på grunn av hennes økonomiske situasjon. Nemnda kom til at forsikringsselskapet hadde rett til å kreve regress fordi kjøring i ruspåvirket tilstand er en klar ansvarsgrunn for regress. Nemnda fant heller ikke grunnlag for å lempe kravet, og la videre til grunn at det ikke var dokumentert at selskapets vurdering av skadeomfanget var uriktig. Saken viser at domfellelse for promillekjøring i straffesak kan få betydning for vurderingen av ansvar i en senere forsikringssak, og at det kreves konkret dokumentasjon for å få gjennomslag for at en verdivurdering er feil. Lemping av regresskrav på grunn av økonomisk situasjon er en snever unntaksregel som sjelden fører frem.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Foretaket erkjente ansvar for bilskade etter tyveri og utforkjøring og krevde regress av klager for utlegg det hadde hatt med kr 150 595 under bileiers forsikringsavtale. Klager avviste kravet og hevdet hun ikke hadde vært fører av bilen. Foretaket viste til at hun i tingretten var dømt for å ha kjørt bilen i ruspåvirket tilstand. Klager hevdet i tillegg at foretakets regresskrav var for høyt fordi bilens skadeomfang/verdi var mindre enn foretaket hadde lagt til grunn. Hun mente kravet uansett måtte lempes fordi det var særlig tyngende for henne grunnet hennes økonomiske situasjon. Nemnda kom til at foretaket kunne kreve regress av klager, og at det ikke var grunnlag for lemping. Nemnda kom videre til at det ikke var dokumentert at foretakets vurdering av skadeomfanget var feil.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker bilforsikringen parkeringsskade når skadevolderen er ukjent?
- Hva skjer hvis jeg kjører lengre enn avtalt kjørelengde, og får jeg premie tilbake om jeg kjører mindre?
- Må jeg betale gebyr hvis jeg glemmer å si opp bilforsikringen etter salg av bilen?
- Dekker kaskoforsikringen skade på høyvoltsbatteriet i elbilen min?
- Hva er bonus på bilforsikring, og hva skjer med bonusen når du bytter selskap eller har en skade?
Flere saker om samme tema
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i perioden fra eierskifte til avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Gebyr for uforsikret motorvogn – opphør av forsikring – disp. - helse
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter at forsikringsavtalen opphørte som følge av manglende betaling.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Tvist om beregning av tredøgnsfrist for forsikring etter eierskifte
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter eierskifte.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse - ikke bruk – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i tiden mellom eierskifte og avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Reelt tyveri av bil? fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.
Saken gjaldt spørsmålet om det forelå et reelt tyveri av en bil.