Feil ved bad – feil fall på gulv – TG 2 – takstansvar? – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2023-116)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 6 450 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- bad · fall på gulv · tilstandsgrad · takstmann · risikoopplysning
Hva saken handlet om
En leilighet fra 1964 ble solgt som den er, og boligsalgsrapporten ga tilstandsgrad 2 på fallforhold og avløpsrør på badet, med presisering om at fall ikke kunne måles fullt ut på grunn av dusjkabinett, og at sluket ikke var skiftet ut. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at fallet mot sluket var feil, og hevdet at selger og takstmannen hadde gitt mangelfulle opplysninger som tilsa at boligen var i vesentlig dårligere stand enn forutsatt. Forsikringsselskapet mente kjøper var tilstrekkelig informert gjennom risikoopplysningene i rapporten, og at kjøper dermed hadde overtatt risikoen for slike avvik. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå noen mangel i avhendingslovens forstand, siden opplysningene om usikkerhet rundt fallforholdene var klare nok til at kjøper burde tatt høyde for risikoen. Saken viser at tydelige risikoopplysninger i tilstandsrapporten kan frita selger for ansvar selv om det senere viser seg å være konkrete feil, fordi kjøper anses å ha akseptert den usikkerheten som lå i opplysningene. For kjøpere er lærdommen å lese slike forbehold nøye og eventuelt undersøke nærmere før man legger inn bud.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet oppført i 1964 ble solgt "som den er" for kr 6,45 mill., og overtatt av kjøper 20.8.21. Ved salget ble det opplyst om bad fra 2016 med dusjkabinett. Når det gjaldt fallforhold (gulv) og avløpsrør (inkludert sluk) var det i boligsalgsrapporten gitt TG 2, og opplyst at det ikke var mulig å måle fall rundt sluket grunnet plassering av dusjkabinett. Videre fremgikk det at sluket ikke var skiftet, noe som erfaringsmessig medførte "økt fare for lekkasje rundt sluket". Kjøper oppdaget kort tid etter overtakelsen feil fall mot sluk på badet. Kjøper anførte at selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger, og at eiendommen var i vesentlig dårligere stand. Foretaket avslo kravet og viste til at kjøper på bakgrunn av opplysningene gitt ved salget hadde overtatt risikoen for eventuelle avvik ved fallforholdene. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.