Advokatansvar – foreldelse. (FinKN 2022-97)

Saken gjaldt et krav mot en advokats profesjonsansvarsforsikring. Klager hadde brukt advokaten i forbindelse med en tvist om salg av fast eiendom, som endte med tap i lagmannsretten i august 2017. Etter dommen vurderte et annet advokatfirma muligheten for anke til Høyesterett, men frarådet dette, og oppdraget med den opprinnelige advokaten ble avsluttet kort tid etter. Klager fremsatte først klage under forsikringen mer enn tre år senere, i august 2020, og anførte at advokaten hadde gjort en rekke prosessuelle feil. Klager mente kravet ikke var foreldet fordi vedkommende først ble oppmerksom på manglene rett før klagen ble sendt. Selskapet avslo kravet under henvisning til foreldelse. Nemnda kom til at fristen for å fremme krav senest løp ut tre år etter behandlingen i lagmannsretten, og at kravet dermed var foreldet da klagen ble fremsatt. Saken illustrerer at foreldelsesfrister for erstatningskrav mot rådgivere som advokater kan løpe fra tidspunktet for den hendelsen som angivelig utløste tapet, uavhengig av når klager selv oppdaget mulige feil.