Råteskade – erstatningsoppgjør – fordelingsprinsipp.

Saken gjaldt en råteskade som ble oppdaget noen år etter at sikrede kjøpte boligen og tegnet forsikring. En takstmann vurderte at skaden hadde utviklet seg over minst ti år, altså både før og etter at forsikringen ble tegnet. Selskapet utbetalte bare en andel av utbedringskostnadene, tilsvarende den delen av utviklingstiden som falt innenfor forsikringsperioden, og la til grunn et fordelingsprinsipp mellom perioden før og etter forsikringstegning. Sikrede mente hele beløpet burde dekkes, men klarte ikke å sannsynliggjøre at selskapets vurdering av skadeutviklingen var feil. Nemnda fant at selskapet hadde rett til å fordele ansvaret ut fra hvor stor del av skadeutviklingen som skjedde i forsikringstiden, og kom til at utbetalingen på 2/5 av kostnadene var riktig. Øvrige innsigelser mot oppgjøret førte heller ikke frem. Saken illustrerer at ved skader som utvikler seg gradvis over lang tid, som råte, vil forsikringsselskapet ofte bare dekke den delen av skaden som kan knyttes til perioden forsikringen har vært i kraft. Det er derfor viktig å være klar over at eldre, langsomt utviklede skader kan gi redusert erstatning selv om hele skaden oppdages og utbedres samtidig. Dokumentasjon fra takstmann får stor betydning i slike saker.