Barneforsikring – motorsykkel – promille/ikke hjelm – beviskrav –avkortning - fal. § 13-9.

Saken gjaldt en barneforsikring hvor den forsikrede pådro seg en alvorlig personskade i forbindelse med utforkjøring med en lett motorsykkel. To personer satt på sykkelen, begge var alkoholpåvirket, og ingen brukte hjelm. Politiet henla saken på grunn av bevisets stilling, uten å fastslå hvem som kjørte. Tvisten for nemnda dreide seg om selskapet hadde sannsynliggjort at den forsikrede faktisk var fører på ulykkestidspunktet, og om det gjaldt et skjerpet beviskrav for dette faktumet eller om vanlig sannsynlighetsovervekt var tilstrekkelig for å avkorte erstatningen etter forsikringsavtaleloven. Det var også spørsmål om hvor stor avkortningen eventuelt burde være. Nemnda kom til at disse spørsmålene var bevismessig kompliserte og ikke egnet seg for den skriftlige saksbehandlingen i nemnda, og saken ble avvist uten realitetsavgjørelse. Saken illustrerer at spørsmål om hvem som var fører i en ulykke med flere involverte, og hvilket beviskrav som gjelder for avkortning ved grov uaktsomhet som promillekjøring, ofte krever grundigere bevisføring enn det en skriftlig klagenemnd kan tilby.