Isolasjon på grunn av korona – tapte feriedager – legeordinert sengeleie. (FinKN 2022-810)

Saken gjaldt en forsikret som testet positivt for korona under en ferietur og måtte tilbringe syv dager i pålagt isolasjon i leiligheten hun bodde i. Hun krevde erstatning for tapte feriedager både i egen isolasjonsperiode og for ytterligere tre dager der hennes medreisende samboer var i isolasjon etter at hun selv var ferdig. Selskapet avslo kravet fordi det etter deres syn ikke forelå legeordinert sengeleie, som normalt er vilkåret for slik erstatning i reiseforsikringen. Nemnda vurderte spørsmålet annerledes og kom til at pålagt isolasjon som følge av positiv koronatest måtte likestilles med legeordinert sengeleie. Dermed hadde forsikrede krav på erstatning for de dagene hun selv satt i isolasjon. Derimot fikk hun ikke medhold i kravet knyttet til samboerens isolasjon, siden dette ikke gjaldt hennes egen sykdom eller isolasjon. Resultatet ble delvis medhold til forbrukeren. Lærdommen for vanlige forbrukere er at myndighetspålagt isolasjon ved sykdom kan likestilles med legeordinert sengeleie i reiseforsikring, selv uten en formell legeerklæring om sengeleie, men at erstatning normalt er knyttet til egen sykdom og ikke automatisk utvides til reisefølge som blir syk i etterkant.