Rotter – dødsbo – lukt – risikoopplysninger – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum.

Saksforhold

En enebolig på Kongsberg oppført i 1971 ble solgt "som den er" for kr 5,3 mill., og overtatt av kjøper den 1.11.21. Boligen ble solgt som et dødsbo, av avdødes arvinger. Ved salget ble det opplyst at boligen hadde behov for oppgradering/vedlikehold, at overflatene i hovedsak var eldre, og våtrommene var eldre med varierende grad av oppgraderingsbehov. Det ble videre avdekket fukt og antatt muggsopp i etasjekillet og fuktinnsig i kjelleren. Det ble opplyst at kledningen var fra byggeåret, og takstmannen avdekket stedvise avvik ved byggemåten og overflaten. Ifølge kjøper la de på visning merke til en noe stram og merkelig lukt i boligen, som de antok skyldtes eldre møbler, mat og eiendeler fra avdøde, mangelfull vasking og muggproblemene det ble opplyst om. Kjøper la videre merke til en parfymelukt som ifølge kjøper overdøvet det meste av lukten. Etter overtakelsen begynte kjøper å pusse opp boligen, og besluttet i den forbindelse å rive klesskapene på et av rommene hvor det var en kjemisk lukt. Ved fjerning av skapene ble lukten mer intens, og etter å ha åpnet gulvet oppdaget kjøper at isolasjon og treverk var skadet av rotteekskrementer og -urin. Kjøper anførte at arvingene som solgte boligen måtte ha kjent til forekomst av rotter, og at det uansett forelå en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav under henvisning til at det ikke forelå en mangel, og viste til at selger ikke hadde kjennskap til rotteproblematikken, samt at utbedringsarbeidet måtte anses påregnelig i lys av opplysningsbildet ved salget. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Dissens ved vesentlighetsvurderingen.