Arealavvik – motstridende opplysninger i prospekt og tilstandsrapport – innvirkning? – avhl. § 3-8. (FinKN 2022-597)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 6 100 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- arealavvik · prospekt · tilstandsrapport · innvirkning · mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en leilighet i Oslo fra 1968, solgt som den er for 6,1 millioner kroner. I Finn-annonsen og salgsprospektet ble boligens bruksareal oppgitt til 129 kvadratmeter, mens tilstandsrapporten anga 112 kvadratmeter. Ved et senere videresalg oppdaget kjøper at boligen faktisk hadde et bruksareal på 112 kvadratmeter, altså 17 kvadratmeter mindre enn opplyst i annonsen og prospektet. Kjøper mente dette var en uriktig opplysning som ga grunnlag for mangelskrav. Selskapet avslo kravet og pekte på at opplysningene i markedsføringen og tilstandsrapporten var motstridende, og at det ikke var noe avvik i det såkalte P-rom-arealet, som ble ansett som det mest sentrale målet for boligens størrelse. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, siden de motstridende opplysningene ikke kunne anses å ha hatt tilstrekkelig innvirkning på kjøpet. Saken viser at når det finnes sprikende arealopplysninger i ulike salgsdokumenter, kan dette svekke betydningen av den enkelte opplysningen, særlig når den mest detaljerte kilden, tilstandsrapporten, gir et annet og mer presist tall. For forbrukere er lærdommen at man bør sammenligne opplysninger i annonse, prospekt og tilstandsrapport nøye, og være oppmerksom på at ulike arealbegreper som BRA og P-rom kan gi forskjellige tall.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1968 ble solgt "som den er" for kr 6,1 mill., og overtatt av kjøper den 1.8.19. I Finn-annonsen og i salgsprospektet sto det at boligens bruksareal (BRA) var 129 kvm, mens det i tilstandsrapporten sto at boligens BRA var 112 kvm. I forbindelse med planlagt videresalg i 2021 reagerte kjøper på at boligens BRA ble målt til 112 kvm, altså 17 kvm/13,2 % mindre enn opplyst i Finn-annonsen og i prospektet ved kjøpet av boligen. Kjøper anførte at det ble gitt uriktige opplysninger ved salget. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste til at det ble gitt motstridende opplysninger, samt at det ikke var noe avvik i P-rom, som var det viktigste arealmålet. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.