31 år gammel drenering – risikoopplysninger – lukt – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2022-596)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 250 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- drenering · fukt · risikoopplysninger · opplysningsplikt · mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1990 solgt som den er for 4,25 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst om forhøyede fuktverdier i gulv mot kjellervegg og at dreneringen hadde tilstandsgrad 2, samt at det var risiko knyttet til multimur. Etter overtakelsen oppdaget kjøper lukt på et soverom i kjelleren, og ved riving ble det avdekket fukt i gulv og bunnsvill. Kjøper mente dette utgjorde en mangel og reklamerte til selskapet, som avslo kravet under henvisning til at selger ikke hadde kjent til fuktproblemer og at det allerede var gitt betydelige risikoopplysninger om forholdene ved salget. Nemnda vurderte om de opplysningene som var gitt om dreneringen og fuktrisikoen var tilstrekkelige, og kom til at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven. Saken illustrerer at når selger og takstmann har gitt klare og tydelige opplysninger om risiko for fukt og eldre drenering, kan senere fuktskader likevel ligge innenfor det kjøper må akseptere ved kjøp av en eldre bolig solgt som den er. Lærdommen for forbrukere er at det er viktig å lese og forstå tilstandsrapporten grundig, særlig punkter om drenering og fuktrisiko, siden slike forbehold kan redusere mulighetene for å nå frem med krav senere.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig oppført i 1990 ble solgt "som den er" for kr 4,25 mill., og overtatt av kjøper den 16.7.21. Ved salget ble det opplyst at takstmannen hadde avdekket forhøyede fuktverdier i gulv mot kjellervegg, og dreneringen ble vurdert til TG 2. Takstmannen opplyste for øvrig om risiko tilknyttet multimur, men at det ikke var avdekket forhøyede fuktverdier i utforede og oppforede konstruksjoner. Etter overtakelsen avdekket kjøper en lukt på et soverom i kjelleretasjen, hvor det ved riving ble avdekket fukt i gulv og bunnsvill. Kjøper reklamerte overfor selskapet, som avslo kravet under henvisning til at selger ikke hadde kjent til fuktproblemer, og at det var gitt betydelige risikoopplysninger ved salget. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.