Uføredekning – brudd på opplysningsplikten – avgjort av nemnd – oppsigelse – saksomkostninger fal. §§ 13-2, 13-3 og avtl. § 36.

Saksforhold

Forsikrede var utsatt for en snøscooterulykke i 2015. Selskapet avslo krav under barneforsikringen pga. brudd på opplysningsplikten ved forsikringstegningen. Forsikringen ble sagt opp. Klage på selskapets avslag ble behandlet i nemndas sak 2017-782. Nemnda la til grunn at forsikringstakerne hadde utvist grov uaktsomhet, og at selskapet kunne avkorte inntil 50 % i uførekrav. Det ble lagt til grunn at det var gitt melding om skade under uføredekningen, men at det ikke var fremmet et krav, blant annet fordi forsikrede da ikke hadde fylt 18 år. Oppsigelse av barneforsikringen ble ikke kommentert av nemnda. Forsikrede fremmet i 2021 nytt krav under uføredekningen. Saken reiste spørsmål om uføredekningen ble oppsagt i 2016, og om betydningen av nemndas avgjørelse i 2017-782 for dette spørsmålet. Etter nemndas vurderingen ble uføredekningen sagt opp i desember 2016. Dette var forsikringstakerne kjent med dette. Nemnda bemerket videre at selskapets aksept av avgjørelse 2017-782 ikke kunne forstås slik at dekningen likevel ikke var sagt opp. Oppsigelsen var dermed ikke i strid med FNOs bransjenorm. Nemnda kunne heller ikke se at selskapet ved sin senere opptreden måtte anses bundet til å utbetale uførepensjon. Det var etter nemndas syn heller ikke grunnlag for å anvende avtl. § 36. Nemnda bemerket ellers at selskapet ved oppsigelsen skulle ha informert om retten til å tegne mulig forsikring etter § 13-3 annet ledd. De spørsmål som dette eventuelt reiste, var ikke vurdert av selskapet, og nemnda kunne da ikke ta stilling til dette. Krav om dekning av utgifter til juridisk bistand førte ikke frem. Selskapet ble gitt medhold.