Manglende fall til sluk – selgers kunnskap – avhl. § 3-7.

Saken gjaldt en enebolig hvor badet var vurdert til beste tilstandsgrad, TG 1, i tilstandsrapporten ved salget. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det manglet fall til sluk på badet, og mente dette utgjorde en mangel som selger burde ha opplyst om eller som i seg selv var en så vesentlig avvik at det ga grunnlag for krav. Selskapet avslo kravet og pekte på at boligen hadde flere bad, at selger ikke selv hadde brukt dusjen på det aktuelle badet, og at dusjsonen var nedsenket slik at manglende fall ikke fikk store praktiske konsekvenser. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel i lovens forstand, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at ikke ethvert avvik fra byggtekniske krav automatisk utgjør en mangel etter avhendingsloven, det må vurderes konkret hvor alvorlig avviket er og hvilken betydning det har hatt i praksis. For forbrukere viser saken at man ikke kan basere krav utelukkende på at en teknisk installasjon avviker fra forskriftskrav dersom avviket ikke har medført reelle problemer eller var kjent for selger som noe han burde opplyst om.