Har selger opplysningsplikt om eierforhold i sameiet? – selgers kunnskap – avhl. §§ 3-7, 4-12, og 4-13. (FinKN 2022-387)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 8 311 520 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12, avhl. § 4-13
- Stikkord
- opplysningsplikt · eierseksjon · sameie · selgers kunnskap
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en leilighet i et sameie der det viste seg at ett aksjeselskap eide 34 av 41 seksjoner og dermed hadde flertall på årsmøtet, noe som blant annet ga seg utslag i mye feststøy fra utleide leiligheter. I salgsprospektet var det opplyst at ingen kunne erverve mer enn to seksjoner, uten at den reelle eierkonsentrasjonen kom frem. Kjøper mente selger, som selv hadde sittet i styret, kjente til eierstrukturen uten å opplyse om den. Selskapet mente verken selger eller megler kjente eller burde kjent til forholdet. Nemnda kom likevel til at selger hadde brutt opplysningsplikten og ga kjøper medhold, men det var dissens om hvor stor erstatningen skulle være. Saken viser at forhold ved sameiets eierstruktur kan være opplysningspliktige dersom selger har særlig kunnskap om dette, for eksempel gjennom styreverv. For forbrukere illustrerer saken at man ikke bare kan stole på generelle opplysninger i prospektet, men at avvik fra det man kunne forvente ut fra slike opplysninger kan gi grunnlag for krav mot selger dersom vedkommende visste bedre.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1901 ble solgt "som den er" for kr 8 311 520 ved kjøpekontrakt datert 3.6.21. I salgsprospektet fremgikk det at sameiet besto av 41 leiligheter. Det var også opplyst at "ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner § 23". Etter overtakelsen opplevde kjøper mye feststøy i sameiet, og ble i denne forbindelse kjent med at 34 av sameiets 41 leiligheter var eid av et AS som leide ut leilighetene. Aksjeselskapet hadde dermed majoritet med ca. 80 % av stemmene på årsmøtet. Kjøper anførte at selger hadde tilbakeholdt opplysninger om eierstrukturen i sameiet, og viste bl.a. til at selger selv hadde vært styremedlem i sameiet. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte at hverken selger eller megler kjente eller måtte kjenne til forholdet. Nemnda kom til at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og ga kjøper medhold. Dissens ved utmålingen.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.