Brudd på opplysningsplikten- ansvar for utgifter til utredning – fal. § 8-1 fjerde og § 8-5 annet ledd.

Saken gjaldt et tyverikrav under reiseforsikring der selskapet avslo erstatning og sa opp forsikringsavtalen fordi det mente sikrede uredelig hadde brutt opplysningsplikten i forbindelse med skadeoppgjøret. Selskapet krevde i tillegg dekning for utgifter det hadde hatt til å utrede saken, opprinnelig 23 359 kroner, senere redusert til 10 000 kroner. Sikrede klaget til nemnda flere måneder etter avslaget, og bestred både bruddet på opplysningsplikten og at det var grunnlag for å kreve utredningskostnader dekket. Det avgjørende for nemnda var imidlertid ikke realiteten i disse spørsmålene, men at klagen var kommet inn etter at klagefristen var utløpt. Fordi fristen var oversittet, ble avslaget og begrunnelsen for det ansett som endelig avgjort, og sikrede måtte også dekke utredningskostnadene som en konsekvens av dette. Saken viser hvor viktig det er å overholde klagefrister når man er uenig i et forsikringsselskaps avgjørelse. Selv om man mener man har gode argumenter i sak, kan retten til å få saken prøvd gå tapt dersom man venter for lenge med å klage.