Boligkjøperforsikring – ekstern advokat – nødvendige utgifter? (FinKN 2021-969)
- Selskap
- If
- Beløp i tvisten
- 4 700 000 kr
- Stikkord
- boligkjøperforsikring · advokatutgifter · rimelige og nødvendige kostnader · bevisspørsmål · avvisning
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en boligkjøper som mente det forelå mangler ved boligen han hadde kjøpt, og fremmet et krav mot selgers boligselgerforsikringsselskap på om lag 4,7 millioner kroner. Selgers selskap tilbød en utbetaling på rundt 600 000 kroner, som sikrede avviste, og han varslet søksmål. Sikrede benyttet ekstern advokat under sin egen boligkjøperforsikring, og det var på dette tidspunktet påløpt advokatutgifter på omkring 470 000 kroner, hvorav 110 000 kroner ennå ikke var betalt av selskapet. Selskapet avslo videre dekning med den begrunnelse at de påløpte utgiftene ikke var rimelige og nødvendige sett i forhold til sakens karakter og fremdrift. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i tvisten, men kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål som nemnda ikke var egnet til å avklare på grunnlag av skriftlig saksbehandling. Saken viser at forsikringsselskaper kan sette grenser for hvor mye advokatbistand som dekkes, selv om forsikringen i utgangspunktet gir rett til dekning, og at vurderingen av hva som er rimelig og nødvendig kan bli komplisert og bevismessig krevende. For forbrukere er det viktig å være bevisst på at høye advokatutgifter i forhold til sakens omfang kan bli utfordret av selskapet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede benyttet ekstern advokat for bistand i mangelstvist mot selger. Selskapet hadde innvilget dekning og frafalt timesatsbegrensningen, men presisert at dekningen fortsatt var begrenset til rimelige og nødvendige utgifter. Sikrede hadde avdekket svært mange forhold han anførte var mangler, og det ble fremsatt et omfattende krav på ca. kr 4,7 mill. til selgers boligselgerforsikringsselskapet. Sikrede fikk tilbud om utbetaling på ca. kr 600 000. Sikrede avviste kravet og varslet at det ville tas ut stevning. Sikredes advokat ba om utbetaling under boligkjøperforsikringen. Selskapet avslo videre utbetaling med henvisning til at utgiftene som var påløpt til advokat ikke var rimelige og nødvendige. Det var på dette tidspunktet påløpt omkring kr 470 000, hvorav ubetalt krav mot selskapet var kr 110 000. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.