Dekningsmessig rørbrudd – resultatansvar – advokatutgifter – fal. § 8-4.

Saken gjaldt uenighet om utbedring etter et rørbrudd som var dekket av forsikringen. Sikrede hadde ikke tiltro til entreprenøren selskapet hadde valgt, og ønsket i stedet kontantoppgjør. Selskapet fastholdt at den valgte entreprenøren skulle utføre arbeidet, og sikrede stilte deretter noen betingelser for å akseptere dette. Etter at arbeidet var utført, var partene enige om at disse betingelsene ikke var oppfylt, men uenige om sikrede likevel hadde krav på ytterligere utbedring på selskapets bekostning, samt garanti for arbeidet. Sikrede krevde også dekning av advokatutgifter og renter. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på ytterligere utbedring eller garanti fra selskapet. Når det gjaldt renteberegningen, la nemnda til grunn at denne skulle regnes ut fra de faktiske utbedringskostnadene, ikke ut fra et pristilbud sikrede selv hadde innhentet. Sikrede fikk heller ikke medhold i kravet om dekning av advokatutgifter. Saken illustrerer at forsikringsselskap normalt har rett til å velge hvilken håndverker eller entreprenør som skal utføre utbedringsarbeid, og at krav om renter og saksomkostninger vurderes ut fra faktiske forhold og ikke ensidige krav fra sikrede.