Avbrutt utenlandstur – begrenset tilleggsdekning for reiser ment å vare mer enn 90 dager – fal. § 2-1 første ledd.

Saken gjaldt en reise som ble avbrutt etter at Utenriksdepartementet frarådet alle utenlandsreiser i forbindelse med koronapandemien. Sikrede hadde tegnet en utvidet reiseforsikring fordi reisen var planlagt å vare lenger enn 90 dager. Selskapet dekket merutgifter knyttet til den fremskyndede hjemreisen, men avslo krav om erstatning for tapte reisedager, siden tilleggsdekningen for lange reiser ikke omfattet reiseavbrudd. Sikrede mente hun var blitt forsikret av en rådgiver i selskapet om at hun ville ha samme dekning gjennom hele reisen dersom hun kjøpte tilleggsdekningen. Nemnda kom til at tilleggsdekningen etter vilkårene ikke omfattet reiseavbrudd, og at sikrede derfor ikke hadde krav på erstatning for tapte reisedager. Nemnda fant heller ikke at selskapet hadde brutt informasjonsplikten sin ved tegning av forsikringen.

Saken viser at ulike tilleggsdekninger i reiseforsikring kan ha begrenset omfang selv om hovedformålet er å utvide dekningen for lange reiser. Det er viktig for forbrukere å lese vilkårene nøye og eventuelt få skriftlig bekreftelse på hva en tilleggsdekning faktisk omfatter, særlig i lys av at muntlig informasjon fra rådgivere kan være vanskelig å dokumentere i ettertid dersom det oppstår uenighet om hva som ble sagt ved tegningstidspunktet.