Møtekollisjon – skylddeling – bal. § 8.

Saken gjaldt en møtekollisjon mellom klagers bil og en møtende traktor med tilhenger på en smal vei. På den felles skademeldingen var det krysset av for at klagers bil sto stille eller var i ferd med å stoppe da kollisjonen skjedde. Selskapet mente at hver part måtte dekke egen skade fordi det ikke var dokumentert at noen av partene sto i ro, og partene var uenige om hvor de befant seg i veibanen. Klager mente selv at han sto stille, og viste til at motparten skal ha tilbudt ham et mindre beløp for skaden. Nemnda vurderte bevissituasjonen samlet og kom til at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at den ene parten var mer å bebreide enn den andre. Konklusjonen ble derfor at hver part måtte bære sin egen skade, i tråd med selskapets opprinnelige vurdering. Saken illustrerer hvor viktig det er å dokumentere forholdene på skadestedet så nøyaktig som mulig, gjerne med bilder, vitner eller andre objektive spor, siden usikker eller motstridende informasjon fra involverte parter ofte fører til at ingen part får fullt medhold. Når bevisbildet er uklart, vil forsikringsselskaper og nemnda normalt falle ned på en løsning der ansvaret deles eller bortfaller for begge sider, fremfor å legge avgjørende vekt på den ene partens versjon av hendelsesforløpet.