Grunnlag for gebyr – tredøgnsfrist – disp. – rettsvillfarelse/misvisende informasjon fra SVV – gebyrkravets utforming – krav om dekning for egne utgifter – TFF/inkassators saksbehandling.

Saksforhold

Den 3.11.20 leverte klager salgsmelding vedørende sitt kjøp av kjøretøyet til Statens vegvesen. Forsikring ble tegnet 6.11.20. Trafikkforsikringsforeningen ila klager gebyr for perioden 3.11.18–5.11.18. Klager påklagde gebyret og anførte at forsikringen var tegnet innen fristen på tre døgn. Videre anførte klager subsidiært at det måtte gis dispensasjon for gebyret da han ikke var kjent med fristberegningen for tredøgnsfristen, samt at Statens vegvesens nettsider ga misvisende informasjon om fristen. Videre ble gebyrkravets utforming påberopt av klager som unnskyldighetsgrunn. Klager anførte også at både Trafikkforsikringsforeningen og inkassators saksbehandling hadde vært utilfredsstillende, samt at klager fremmet krav om erstatning for tidsbruk m.m. ifb. klageprosessen. Trafikkforsikringsforeningen på sin side opprettholdt gebyret og fant ikke grunnlag for å gi dispensasjon. Nemnda kom til at det ikke kunne dispenseres grunnet klagers rettsvillfarelse og viste bl.a. til at ved tvil burde klager søke primærkilden, gebyrforskriften, som ligger lett tilgjengelig på nett. Nemnda kom videre til at det ikke kunne gis dispensasjon grunnet gebyrkravets utforming og la til grunn at informasjon i kravet var korrekt, og at den ikke var til å misforstå. Nemnda kom videre til at kravet om dekning for egne utgifter ikke kunne tas til behandling og viste til Vedtektene for Finansklagenemnda pkt. 1.3 femte avsnitt. Til slutt henviste nemnda klager til å ta opp forhold knyttet til Trafikkforsikringsforeningens og inkassators saksbehandling direkte til disse.