Følgeskader etter vannskade fra bad – erstatningsoppgjøret.

Saken gjaldt en vannskade fra et bad som ble oppdaget i forbindelse med oppussing, der en takstmann konkluderte med at badet var utett. Selskapet tilbød kontanterstatning for følgeskadene basert på takstmannens kalkyle over hva utbedringen ville koste. Sikrede mente kalkylen var for lav og viste til en faktura fra håndverker, men denne var ikke nærmere spesifisert eller dokumentert. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at hun hadde krav på et høyere beløp enn det selskapet hadde tilbudt, siden det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon som underbygget at reparasjonskostnadene faktisk var høyere enn takstmannens vurdering. Saken illustrerer at når et forsikringsselskap velger å gjøre opp en skade ved kontanterstatning basert på en faglig kalkyle, må den som mener at kostnadene er høyere kunne dokumentere dette konkret, for eksempel gjennom spesifiserte fakturaer eller alternative anbud. Generelle henvisninger til fakturaer uten nærmere spesifikasjon er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre et høyere krav. Dette viser viktigheten av å sikre god dokumentasjon underveis i en skadesak, særlig når man er uenig i selskapets kostnadsvurdering.