Boligkjøperforsikring – sannsynlighetsovervekt for mangelsansvar? – særlig om forsikringsvilkårene. (FinKN 2021-72)
- Selskap
- HELP Forsikring
- Stikkord
- boligkjøperforsikring · sannsynlighetsovervekt · advokatbistand · fuktskade · forsikringsvilkår
Hva saken handlet om
En kjøper hadde tegnet boligkjøperforsikring i forbindelse med kjøp av en halvpart av en tomannsbolig fra 1953, der det i salgsdokumentasjonen var gitt negative opplysninger om blant annet drenering og fukt. Om lag ett år etter overtakelsen oppdaget kjøper fukt i parketten i kjellerstuen, og senere ble det avdekket ytterligere fuktskader samt kollapsede utvendige avløpsrør. Kjøpers forsikringsselskap bisto først med å fremme reklamasjon mot selgers boligselgerforsikringsselskap, men avslo deretter å gi videre advokatbistand. Begrunnelsen var at det etter selskapets vurdering ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at selger faktisk hadde et mangelsansvar, noe som var en forutsetning for videre bistand etter forsikringsvilkårene. Nemnda drøftet forsikringsvilkårene mer prinsipielt og hvordan kravet til sannsynlighetsovervekt skal forstås i denne typen saker, men landet likevel på at selskapet hadde rett i sin konkrete vurdering av at det ikke var tilstrekkelig sannsynlig at kjøper ville nå frem med et mangelskrav mot selger. Saken viser at boligkjøperforsikring normalt bare dekker videre bistand dersom det er en viss sannsynlighet for å vinne frem, og at denne vurderingen kan slå negativt ut selv om kjøper har reelle og dokumenterte skader.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede (kjøper) tegnet boligkjøperforsikring hos selskapet i forbindelse med kjøp av en halvpart av en horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1953. I salgsdokumentasjonen var det gitt negative opplysninger om bl.a. drenering og fukt. Sikrede oppdaget ca. ett år etter kjøpet at det var fukt i parkett i kjellerstuen. Det ble senere avdekket ytterligere fuktskader i kjelleren, og at utvendige avløpsrør var kollapset. Sikrede fikk bistand fra selskapet til å reklamere til selgers boligselgerforsikringsselskap. Selskapet avslo deretter videre advokatbistand i saken, og viste til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det forelå et mangelskrav. Nemnda kom med prinsipielle betraktninger om forståelsen av forsikringsvilkårene, men ga selskapet medhold i at videre bistand ikke var dekningsmessig i den konkrete saken.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.