Arealavvik – større enebolig – uenighet om avvikets størrelse – avhl. § 3-8. (FinKN 2021-701)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 5 400 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- arealavvik · kontrollmåling · takstmann · opplysningsplikt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig hvor eierskifterapporten oppga et areal på 161 kvadratmeter P-rom og 168 kvadratmeter BRA. Ved et senere planlagt videresalg beregnet en annen takstmann arealet til å være noe mindre, henholdsvis 148 og 155 kvadratmeter. Kjøper mente dette innebar at det var gitt uriktige opplysninger om boligens størrelse og krevde erstatning. Selskapet avviste kravet og viste til at den opprinnelige takstmannen hadde kontrollmålt boligen, og at avviket ikke var så stort som kjøper hevdet. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at mindre uenighet om arealberegning mellom ulike takstmenn ikke automatisk innebærer at det er gitt uriktige opplysninger ved salget, særlig når den opprinnelige målingen var basert på kontrollmåling. For forbrukere viser saken at terskelen for å få medhold i arealavvikssaker avhenger av hvor stort avviket faktisk er og hvordan opprinnelig måling ble utført.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig over to plan i Drammen kommune oppført i 2005 ble solgt "som den er" for kr 5,4 mill. og overtatt av kjøper den 27.11.18. I eierskifterapporten ble det opplyst at boligens areal var 161 kvm (P-rom) og 168 kvm (BRA). I forbindelse med planlagt videresalg i 2020 ble boligen befart av en takstmann som beregnet areal i P-rom til 148 kvm og areal i BRA til 155 kvm. Kjøper reklamerte til selskapet, og anførte at det var gitt uriktige opplysninger om boligens størrelse. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste til at takstmannen som hadde utarbeidet den opprinnelige eierskifterapporten hadde kontrollmålt boligen. Ifølge selskapet var ikke avviket så stort som kjøper ga uttrykk for. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.