Taklekkasjer og utette konstruksjoner/overganger – hull i gulv på eldre bad – takstansvar? – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum.

Saksforhold

En enebolig i Lyngdal kommune oppført i 1947 ble solgt "som den er" for kr 2,75 mill., og overtatt av kjøper 10.7.19. I egenerklæringsskjemaet hadde selger svart ja på spørsmål om kjennskap til utettheter i tak, og opplyst: "Tak på kaldloft og et engangstilfelle på tak i gangen ved en storm". I tilstandsrapporten var taktekkingen generelt gitt TG 2 og dels TG 3. Det ble opplyst om observasjon av kopper/skåler på loft, samt ett tilfelle av mindre fuktinnsig ved ekstremvær, og at dette "tilsier at tekking ikke har optimal funksjon og generelt bør det påregnes modernisering utfra alder". Takkonstruksjonen var gitt TG 2, og oppsyn og tiltak ble anbefalt. Ytterveggene var generelt gitt TG 2 og dels TG 3. Det ble opplyst om stedvis råte i kledning, mulig sig i veggkonstruksjon, manglende kledning rundt vindu på baderom, fuktpåkjenning bak "som bør utbedres", og synlig råte under. Terrasser var gitt TG 2, og det ble bl.a. opplyst om stedvis svikt i underliggende konstruksjon/gulvdekke "som tilsier at et kanter fuktpåkjenning/utett løsning". Det ble opplyst om fuktsvelling i takhimling på bad i første etasje, som "kan skyldes kondens/kuldebro i området eller mindre utett tekkeløsning tak". Vedrørende bad i andre etasje ble det opplyst om stedvis sprekker i overgang gulv og veggfliser, stedvis sprekker fliser som "tilsier mulig tidligere sig", samt risiko for manglende membran og utette løsninger. Badet var gitt TG 2, og modernisering ble anbefalt. Etter overtakelsen reklamerte kjøper over flere lekkasjer fra yttertak og yttervegg/terrasse, samt hull i gulvet på badet i andre etasje. Kjøper anførte at selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger og underkommunisert de faktiske forholdene, og at boligen var i vesentlig dårligere stand enn det var grunn til å forvente. Selskapet bestred at det forelå opplysningssvikt og anførte at forholdene verken ut fra sin art eller omfang var egnet til å representere et vesentlig avvik fra forventbar stand. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.