Advokatansvar – fristoversittelse – vannskade – skadeverk.

Saken gjaldt et krav mot en advokats ansvarsforsikringsselskap etter at advokaten hadde oversittet en frist i forbindelse med en vannskadesak. Klager mente advokaten hadde opptrådt erstatningsbetingende ved ikke å forfølge kravet mot huseiers forsikringsselskap innen fristen, og at klager dermed hadde tapt muligheten til å få dekket vannskaden. Ansvarsforsikringsselskapet erkjente at advokaten kunne ha opptrådt ansvarsbetingende, men mente det uansett ikke forelå årsakssammenheng mellom feilen og et økonomisk tap, fordi vannskaden ikke ville vært dekket av husforsikringen selv om fristen var overholdt. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den fordi bevissituasjonen var for uklar til at nemnda kunne ta stilling til om vilkårene for erstatning var oppfylt. Dette illustrerer en viktig begrensning ved klagebehandling i nemnda: saker som krever omfattende bevisføring, vitneforklaringer eller kompliserte årsaksvurderinger egner seg ofte bedre for domstolene. For forbrukere er lærdommen at man ikke automatisk får en realitetsbehandling av et krav i nemnda dersom saken er bevismessig komplisert, og at det kan være nødvendig å vurdere andre veier for å få avklart et krav når det oppstår tvil om hva som faktisk har skjedd.