Vmi – renter - forsikringstilfellets inntreden – advokatutgifter - fal. § 18-4.

Saken gjaldt uenighet om beregning av renter og dekning av advokatutgifter i forbindelse med utbetaling av erstatning for medisinsk invaliditet. Forsikrede hadde flere diagnoser, og ulike medisinske sakkyndige kom over tid til forskjellige vurderinger av invaliditetsgraden og tidspunktet for når den passerte 50 prosent. Selskapet foretok flere delutbetalinger etter hvert som nye legevurderinger forelå, og til slutt fikk forsikrede dekket full invaliditetsgrad, samt renter fra et bestemt tidspunkt. Forsikrede mente renter skulle vært beregnet fra et tidligere tidspunkt, og krevde i tillegg dekning av advokatutgifter i forbindelse med saken. Nemnda vurderte renteberegningen opp mot forsikringsavtalelovens regler om renter ved forsinket utbetaling samt forsikringsvilkårene, og fant ikke grunnlag for å sette et tidligere starttidspunkt for renteberegningen. Det forelå heller ikke noen avtale mellom partene om et annet tidspunkt. Videre fant nemnda ingen rettslig grunnlag for at selskapet skulle dekke forsikredes advokatutgifter i saken. Selskapet ble derfor gitt medhold på begge punkter. Saken viser at fastsettelse av medisinsk invaliditet kan endre seg etter hvert som ny medisinsk dokumentasjon kommer til, og at renteberegning normalt følger lovens og vilkårenes utgangspunkter fremfor forsikredes eget syn på når kravet burde vært avgjort.